Gris ble til and, men så kom torsken

Sted: Krokstrand
Dato: 22. desember
Temperatur: 0-2 grader
Sikt: 6 meter +/-
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

For de som følger litt med på Innebandy, har man fått med seg at Son ikke bare er  stolte innehavere av en fridykkerklubb, men også en innebandyklubb. Undertegnede er så heldig å få entre banen med dette laget i ny og ne, da ikledd drakt nr. 23, med kallenavnet lille julaften ...
Når man da i tillegg så og si får sparket en resept langt opp i Asle ... uten vaselin ... går det ikke an å takke nei. Mye arbeid, sene kvelder og alt for mange - Ja det fikser jeg, har ført til hodepine. Såpass at jeg måtte ta til kluten i går. Heldigvis var som nevnt resepten klar. Hiv deg i det iskalde vannet så blir hele hodet kjølt ned. Bare for å nevne det, resepten kom fra en lege, Tannlege Nils Petter Gylta Hajem.

En lang intro førte til at jeg dreit i juleforberdelser og familiære gjøremål, selvfølgelig ikke hele Lille Julaften, men noen timer. Dette var jo tross alt min dag. SnorkelTaxi er sjelden vanskelig å bestille og jeg bestilte en rundt 11 - 12 tiden. Klok av venting, svingte Taxi'en opp bakken til Bingen rundt kl 13. Jeg var mer enn klar for å si det mildt.

Turen gikk til Krokstrand, der vi trodde vi skulle være alene. Men det ble rift om de ureglementerte parkeringsplassene i "rundkjøringen" på stranda. En trivelig kajakker dukket opp, så oss ta på våtdrakter, ristet på hodet, tok på seg tørrdrakt og sa;
- Og folk sier jeg er gærn ...

Det gærne denne gangen var vel egentlig at det var jul og man bør holde seg hjemme. Gylta på sin side trengte julemat. Den tradisjonelle ribba står i fare for å bli byttet ut med and, derfor ville Gylta ha sitt ord med i julelaget. Torsk skal det være. Gris, ble til and for så å ende opp som torsk. Hva som veier mest av en and og en knallfersk Juletorsk er det liten tvil om ... om man holder til på vestlandet. Her på østlandet er det annerledes. Ikke fordi endene er så vanvittig store, men fordi torsken til tider er beskjeden. Men når endene på visa blir torsk, så var det en fin dorsk en Gylta dro i land. Et par kilo mat, av det sunne slaget, skal man ikke kimse av.

Halvannen time i et vann som så helt vannvittig bra ut fra starten, men som viste seg å ha den karakteritiske vinter tåkeheimen i seg, kan oppsummeres som nok en herlig opplevlese med dertil passende døde hender og tær. Skulle man dristet seg til å være pilot å tatt seg en jager, hadde man i alle fall ikke visst at man selv bidro ... men som sagt, herlig var det.